Īslendisċ sprǣċ
| Īslendisċ íslenska | |
|---|---|
| Gelōmlicu in | Īsland |
| Folc | 330,000 |
| Cynnlicu endebyrdung |
|
| Ambihtlic Stede | |
| Ambihtlicu sprǣc in |
|
| Geregolod fram | Gesetnes Ārnan Magnūssones |
| Sprǣce Begīemung | |
| ISO 639-1 | is |
| ISO 639-2 | isl, ice |
| ISO 639-3 | isl |
| IETF | is |
| Glottolog | icel1247 |
| Ethnologue | isl |
| GOST 7.75–97 | исл 225 |
| Landscipe | |
|
| |
|
| |
Sēo Īslendisċe sprǣċ is sēo sprǣċ ġesprecen on Īslande. Hēo is sibb tō þǣre Ealdan Englisċan Sprǣce. Īslendisċ is Indo-Europeisċ sprǣċ langende tō þǣm Norþan Ġermaniscan oþþe Norþiscan twiggan þāra Ġermanisċra sprǣċa. Stǣrliċe wæs hēo sēo westernemeste þāra Indo-Europeisċra sprǣċa ætforan þǣre landnǣme þāra Americena. Īslendisċ, Foroisċ, Norn, and Norsc sċōpon formanliċe Weste Norðisce; Denisċ and Swēonisċ sċōpon Ēaste Norþisċe. Þā Norþisċa sprǣċa sindon nū ādǣled in-tō ǣgliċre Norþisċan and mægenlendum Scandinaviscan sprǣċum. Nū ābandað hīe Norsce mid Denisċre and Sweonisċre fore hīre mǣnelican understandunge mid þām sprǣċum, þurh hefiġe mēahte from heom ofer þā lætstan þūsund wintra, synderliċe from Denisċre.
Mǣst westernera Europeisċra sprǣċa habbaþ grēate ġedōna efena ġebīgednisse, synderliþe naman declensunge. On ġedāl, Īslendisċ stōwað fēower-cāsusa tōgædresetliċ stæfcræfte efenametendliċe mid Germanisċre. Hit is ungehýðe þā stæfcræfte Īslendiscre tō efenmetenne mid þǣm þāra weriendrera Baltisċre, Slavisċre, and Indisċre sprǣċa þæs Indo-Europeisċan hīredes, þāra manig stōwað syx oððe māran cāsus, elcor tō mearcienne þæt Īslendisċ wīdre rǣwe unefenra declensunga hīe īermeð. Īslendisċ āg ēac maniga bisna forðgelangra cāsusa wiðūtan ǣnig ricsiende word, swǣswā in Lǣdene. Tō bisne, manig þāra mislīċra Lǣdenra ætbregdendliċra hafað andsprecendne Īslendisċne forgifendliċne. Hūru, ofsegen of hīre mōtiendum strēonum, þā wundorliċe behealdsōcne þǣre Īslandisċre sprǣċe and hīre becumende nēah-samnis tō Ealdre Norscre (sēo is sprǣċwitum Ealde Īslandisċe efenweorðliċe nemned) mǣneð þæt, tō hira wynne, andwearde Islenderas Edda sæcge ēaðe rǣdan cunnon, swǣswā oðere classisce Ealde Norsce bōccræftliċe weorc in þām tīeðan þurh þrīetīeðan hundum wintra gescapen.
Sēo sīde manigeo Īslandiscra sprecendra — abūtan 320 000 — libbað in Īslande. Ðær sind ābūtan 8 165 Īslendisce sprecend in Denemearcan libbende, þāra nēalǣcende 3 000 sind leorningcnihtas. Ðā sprǣce sprecað ēac 5 112 lēode in þām USA and 2 170-um in Canadan (under oðerum, in Gimli, Manitoba). 97% þǣre burugƿare Īslandes dēmað Īslandisce hīra mōðere tungan, ac in sumum mansumungum ýte Īslandes se bryce þǣre sprǣce is āhildende. Īslandisce sprecend ýte Īslandes āspeliað endeniehste ofersetlung ælmǣst in eallum fiellum elcor Gimli, sēo from þām 1880m and andƿeardes gesetled ƿæs.
Sēo Īslandisce Lagu ne nemneð þā sprǣce sƿā þā ambihtsprǣce þǣs rīcges. Ðēah Īsland is geglida þǣs Norðiscan Gemōtes, þāh bryceð þæt Gemōt Denisce, Norsce and Sƿedisce āna sƿā his ƿyrcenda sprǣca. Ðæt gemōt ūp nimeð, þēah, efne in Īslendiscre. Under þǣre Mittunge þāra Norðiscra Sprǣca, siððan 1987, habbað burugƿare Īslandes þone býre Īslendisce tō brūcenne, þanne mid ambihtbodigum in oðerum Norðiscan ricgum midƿyrcende, ƿiðūtan scyldige for utgǣfa gerecednisse oððe geþēodnisse tō bēonne. Sēo Mittung þecð besēcas tō sēochūsum, bysge middum, ambihtum þǣre ƿæccan and geþēodlicre gehýdnisse; hūru, sēo Mittung nis sƿīðe gōde cūð and is mǣste unƿyrcende, sƿǣsƿā manig Īslandere æfter þǣm 1940m geborena hafað geþogenne ƿeald Engliscre. Ða rīcgu habbað gebundennisse ofernumena, gebeodu in missenlicum sprǣcum tō forelōcienne, ac burugƿare nabbað nāne forþearlice rihtas būtan forƿorhtra and dōmlicra cyððona.
Ðæt cyneƿīsan gedragene Árniges Magnússones Institūt for Īslendiscum Begengnissum gieldeð sƿā midde for þæt-þe þā middelealdorlic Īslendisc handƿreotu tō āsparienne and þā sprǣce and hīre bōccræft tō leornienne. Ðǣre Īslendiscan Sprǣce Gemōt, befangende spalan of universitetum, þā cræftas, spelmen, larēoƿas, and þæt Bord Culturan, Lāre and Ūprǣrunge, rǣdeð þǣm onƿealdum on sprǣce līnan. Ðǣre Īslendiscan Sprǣce Fund uphielt hƿætscipas āþohte for þæt-þe þā Īslendiscan sprǣce tō fyrðrenne. Siððan 1995, on Blōtmōnaðe 16 ǣlc gēar, þǣm gebyrddæge Jōnases Hallgrīmssones, þǣs 19ðan hundes ƿintra dihteres, is sƿā Īslendiscre Sprǣce Dæg bodigendlic.
Stæfrōf
[adihtan | adihtan fruman]| A a | Á á | B b | D d | Ð ð | E e | É é | F f |
| G g | H h | I i | Í í | J j | K k | L l | M m |
| N n | O o | Ó ó | P p | R r | S s | T t | U u |
| Ú ú | V v | X x | Y y | Ý ý | Þ þ | Æ æ | Ö ö |
| Ġermanisċa sprǣċa þæs Indo-Ēuropisċan sprǣċhīredes | |
|---|---|
| Ēastġermanisċ | Gotisċ † |
| Norþġermanisċ | Ælfdælisċ • Denisċ • Færisċ • Ġēatlendisċ • Īslendisċ • Norn • Norþweġisċ • Swēonisċ |
| Westġermanisċ | Ænglisċ • Ealdseaxisċ • Willemīeġisċ • Flemisċ • Limburgisċ • Letseburgisċ • Niðerlendisċ • Nīwenglisċ • Norþfrīsisċ • Scyttisċ • Sealterisċ • Þēodisċ • Westfrīsisċ |
| Þis ȝeƿrit mæȝ clǣnung þurfan tō healdenne tōgædre mid þǣm cynde bisena Ƿicipǣdies. Bidde betera þis ȝeƿrit ȝif þū meahte. |
