JavaScript weorcsearu

Fram Wikipǣdian

JavaScript weorcsearu is ānliceted sōftwarlic weorcwrit þe rǣdeþ JavaScript, ānlīce for webbsēctōlum.

Stǣr[adiht | adiht fruman]

Ætforan þǣm ōðerum sēctōlgūðum fram þǣm 2008 gēar oþ þæt 2009 gēar, þæt JavaScript weorcsearu (ēac gehāten JavaScript gerecenied) wæs gecūþ efne swā gereceniend þe rǣdeþ JavaScript frumrūnwrītunge and gelǣsteþ þā wrītunge þus.

Þæt ǣreste JavaScript weorcsearu wæs gescieped be Brendan Eich æt Netscape Communications Corporation, for þǣm Netscape Navigator webbsēctōl. Þæt weorcsearu, þe wæs grīmhāten SpiderMonkey, is gebrocen on C. Hit hæfþe þǣræfter geworden nīwworht (in JavaScript 1.5) tō gānne æfter ECMA-262 Edition 3. Þæt Rhino weorcsearu, þe wæs hēafodlīce fram Norris Boyd (ēac æt Netscape) gescieped, is JavaScript weorcung in Javan. Gelīc SpiderMonkey, Rhino is ECMA-262 Edition 3 acordend. Weorcunga þæs cræftweorces befōþ Apple Safari 4es Nitro, Google Chromes V8 and Mozilla Firefoxes 3.5es TraceMonkey.

Þæt gemǣnoste hāmbegeard JavaScriptes is be grēatum dǣle webbsēctōl. Webbsēctōlas gewunelīce brūcaþ þone folclicne weorcunge weorcwrītung betweoxbend tō scieppenne "hāmþing" scyldig þǣre edsendunge þæs DOMes intō JavaScript.

Se webbþegntōl is ōðer gemǣne weorcung þæs weorcsearwes. JavaScript webbþegntōl scolde ēowian ge hāmþing tācniende HTTP ascunge ge andswaring, þe JavaScript weorcwrit cūðe þæs wyrcean swīðe tō forþberenne webbsīdan. Microsoftes ASP cræftweorc for IIS lǣteþ þegntōlsīdede rūnwrītunge tō wesenne gewriten in oþþe VB Script oþþe JScript (Microsoftes weorcing JavaScriptes). Jaxer is webbþegntōl se gǣþ fullīce þurh JavaScript. Þis hafaþ þone blǣd tō lǣtenne ilcan rūnwrītunge tō wesenne tōdǣled on þǣm þegntōle and on þǣm etendweorctōle.

JavaScript weorcsearu[adiht | adiht fruman]

Mægen webbsēctōla JS weorcsearu:

Mozilla[adiht | adiht fruman]

  • Rhino, lǣded fram þǣm Mozilla Foundation, openfrumlic, geforðod fullīce in Javan
  • SpiderMonkey (grīmnama), þæt ǣreste JavaScript weorcsearu, gewriten fram Brendan Eich æt Netscape Communications
  • JägerMonkey, þæt weorcsearu weorðende geforðod for Mozilla Firefoxe.
  • Tamarin

Google[adiht | adiht fruman]

  • V8 - openfrumlic, geforðod fram Google in Denemearce, dǣl Google Chromes

Ōðer[adiht | adiht fruman]

Welweorces forðung[adiht | adiht fruman]

Wesende ūtsend on þǣm 30 dæge Ǣrran Līðan þæs 2009 gēares, Firefox 3.5 befēhþ þā beterunge endebyrdnesse þe abēad "welweorces beterunga þe sind swiftran be fram 20 mǣlum oþ 40 mǣlum on sumum gelimpungum".[2]

On þǣm 2 dæge Ǣrran Līðan þæs 2008 gēares þæs WebKites forðungþrēat abēad SquirrelFish[3] — þā nīwe JavaScript weorcsearu þæt swīðe beteraþ Safari swiftnesse mid þǣre gerecenunge wrītunga.[4] Þæt weorcsearu wæs ān þāra nīwena þinga in Safari 4, þe wæs ūtsend forðiendum on þǣm 11 dæge Ǣrran Līðan þæs 2008 gēares; þæt æftermeste JavaScript weorcsearu hātte Nitro.

Þǣr hæfþ þǣræfter gebēon rǣs fram sēctōla forðiendum tō forðienne efne swiftran JavaScript weorcsearu. In þǣm 2008 gēare wæs Google Chrome andeted for his JavaScript welweorce, ac ōðere sēctōlas hraðe fengon nīwu JavaScript weorcsearu þā þe wǣron gīet swiftran. Lator, Google Chrome namm sige on þǣm rǣsum beteran welweorces. Chromes mægen is his weorciende welweorc and JavaScript rǣdunge swiftness, bū þāra wǣron ānlīce gesægd tō wesenne þā swiftostan ongemang þāra webbsēctōla heora tīman fram manigum webbsīdum.[5][6][7] Andefen þæs tōcymes WebKites Squirrelfish Extremes and Mozillan TraceMonkeyes, bū JavaScriptisc weorþlicu weorcsearu, Chromes JavaScript gelǣstunge welweorce hafaþ gebēon gefunden tō wesenne slāwre.[8][9][10][11] Google andswarode mid þǣm Denisclīce geforðodan V8 (JavaScript weorcsearu) þe beterode JavaScript welweorc in Google Chrome 2.

Gewunelic mægn webbsēctōl hæfþ biliþlic weorcsearu and ānstandende JavaScript weorcsearu, þe lǣteþ ēaðran costnunge, edweorcunge oþþe nytte in ōðrum weorcum. Tō bȳsne, Carakan is genotod mid Prestwe, Nitro mid WebKit, SpiderMonkey mid Geckwe, KJS mid KHTML, Rhino gewunelīce ne hæfþ nān legednesse weorcsearu. Ōðra endebyrdnessa sindon hwīlum mihtlica, tō bȳsne, V8 mid WebKite in Google Chrome. Þæt JavaScript weorcsearu giefþ forðiendum nytte cunnunge weorca (nettweorcung, DOM healdung, ūtwearda gelimpunga, HTML5 scēawe, feld and settung) geþorften tō stēorenne þone webbsēctōl.

Sunspider is JavaScript bȳsenlic helpiendtōl tō metenne þæt welcweorc of JavaScript weorcsearwa in mārum þonne twelfe costnunga, ǣlc heora standende hēafodlīce on ungelīcum dǣle JavaScript sprǣce. Sunspider ne brȳcþ ǣngu þing begeondan þissum tō settenne gemet geþorften tō costnienne smǣta rīmlǣcinge (nǣnig HTML, nǣnig CSS, nǣnig nettweorcung).

Weorcunga[adiht | adiht fruman]

JavaScript is undersprǣc of ECMAScript, þe is awreðod in manigum nyttum, būton webbsēctōlum. Undersprǣca hwīlum befōþ geīhtnessa þāra sprǣca, oþþe þǣre gesetbȳsenlican biblioþēcan and þæs gesibban weorcunge weorcwrītunge betweoxbendes swelce þæt Woruldwebbānlicetede DOM. Þis mǣneþ þæt weorcung gewriten on sumre sprǣce mōt wesan unefensettedlic andefen ōðerre, þȳ læs þe þā weorcunga sind gewriten tō brūcenne ānlīce gemǣne underendebyrdnesse awreðodra mearca and API.

Understand þæt þǣr is sundorness betweox undersprǣce and weorcunge. Undersprǣc of sprǣce is hefig missencynd þǣre sprǣce, and weorcung of sprǣce gelǣsteþ weorcwrītung gewriten on oþþe þǣre sprǣce oþþe ge undersprǣce.

Tōl Undersprǣc and nīwost gecynd ECMAScript ūtsendness
Google Chrome, þæt V8 weorcsearu JavaScript ECMA-262, 3 ūtsendness
Mozilla Firefox, þæt Gecko legednesse weorcsearu, SpiderMonkey, and Rhino JavaScript 1.8.1 ECMA-262, 3 ūtsendness
Opera ECMAScript mid sumum JavaScript 1.5
and JScript geīhtnessum[12]
ECMA-262, 3 ūtsendness
KHTML legednesse weorcsearu, KDEs Konqueror, and Apples Safari JavaScript 1.5 ECMA-262, 3 ūtsendness
Adobe Acrobat JavaScript 1.5 ECMA-262, 3 ūtsendness
OpenLaszlo Platform JavaScript 1.4 ECMA-262, 3 ūtsendness
Max/MSP JavaScript 1.5 ECMA-262, 3 ūtsendness
ANT Galio 3 JavaScript 1.5 with RMAI extensions ECMA-262, 3 ūtsendness

Fruman[adiht | adiht fruman]

  1. Bysen:Cite
  2. Ryan Paul (2008-08-22). Firefox to get massive JavaScript performance boost. arstechnica.com. Ars Technica © 2010 Condé Nast Digital. Begieten on 2010-06-28.
  3. Garen, Geoffrey (2008-06-02). Announcing SquirrelFish. Begieten on 2008-06-11.
  4. Lipskas, Vygantas (2008-06-11). Apple Safari 4. Begieten on 2008-06-11.
  5. Stephen Shankland (2008-09-02). Speed test: Google Chrome beats Firefox, IE, Safari. cnet.com Business Tech. CNET News. Begieten on 2010-06-28.
  6. Big browser comparison test: Internet Explorer vs. Firefox, Opera, Safari and Chrome. PC Games Hardware. Computec Media AG. Writen fram the original on 2012-05-02. Begieten on 2010-06-28.
  7. Lifehacker Speed Tests: Safari 4, Chrome 2. Lifehacker. Writen fram the original on 2021-02-14. Begieten on 2010-06-28.
  8. Stephen Shankland (2008-10-31). Third Chrome beta another notch faster. cnet.com. CNET News. Begieten on 2010-06-28.
  9. Stephen Shankland (2008-09-19). Step aside, Chrome, for Squirrelfish Extreme. cnet.com. CNET News. Begieten on 2010-06-29.
  10. SquirrelFish Extreme: Fastest JavaScript Engine Yet. satine.org. Begieten on on þǣm 29 dæge Ǣrran Līðan þæs 2010 gēares.
  11. Stephen Shankland (2008-09-03). Firefox counters Google's browser speed test. cnet.com Business Tech. CNET News. Begieten on 2010-06-29.
  12. Web specifications support in Opera Presto. Opera.com. Opera Software ASA. Begieten on 2010-06-28.

Seoh ēac[adiht | adiht fruman]

Ūtwearde hlencan[adiht | adiht fruman]